ForsidenKalenderOppskrifterLinkerDokumenterBilder
(Innlegg i Bloggen legges inn fortløpende. Så er det et innlegg du ikke finner, søk etter det litt lenger nede på høyre side).

Viser arkivet for stikkord poteter

Italiensk potetkake


Italiensk/siciliansk potetkake er et fast innslag i mang en trattoria eller tavola calda i Italia. Originaloppskriften er delvis modifisert til norske råvarer.

DETTE TRENGER DU:

  • 1,3 kg melne poteter f.eks Kerrs Pink eller Mandel
  • 75 g bacon i terninger ( eller panchetta om du får tak i det)
  • 250 ml melk
  • 100g smør
  • 4 egg, sammenvispede
  • 2 fedd hvitløk, fihakket
  • 200 g parmesan, fersk revet
  • 6 skiver salami, hakket ( gjerne italiliensk salami)
  • 85 g halvfast hvitost f.eks Jarlsberg eller Norvegia ( beste alternativ lettrøkt jarlsberg)
  • 140 g mozzarella i terninger
  • 1 neve persille, hakket
  • 50 g brødrasp/ brødsmuler
  • 1 neve friske timianblader

SLIK GJØR DU:

  • Varm ovnen til 190C
  • Kok potetene hele med skall til de er møre – ca. 30 minutter avhengig av størrelse.
  • I mellomtiden steker du  baconbitene til de er lett gylne.
  • Slå ut kokevannet, ta opp de potetene og sett til side for litt avkjøling.
  • Varm melk og det meste av smøret  i den varme potetkjelen.
  • Skrell potetene, del i store biter, sha de så tilbake i kjelen med melken.
  • Bland dem (så lenge du har brukt en melen potet vil du få en lett og luftig mos ved hjelp av en stamper eller blender).
  • Bland i bacon, egg, hvitløk og alle de andre ingrediensene unntatt strøkavring og timian.
  • Pensle det resterende smøret i bunnen og sidene av et 23 cm springform. Dekk innsiden av formen med ca ¾ av brødsmulene og fyll med potet blandingen. Glatt ned overflaten og dryss resten av brødsmulene, trykk dem forsiktig inn i potetekaken.
  • Stek i ca 1 time til potetkaken har satt seg.
  • La den hvile i 5 minutter.

Så kan du løsne kaken forsiktig fra sidene på kakeformen med en kniv til kaken løsner.
Skyv kaken over på en tallerken og dryss over med timian blader. Serveres varm eller kald.

Kilde: bbcgoodfood.no

Saltbakte småpoteter

Saltbakte småpoteter

SLIK LAGER DU SALTBAKTE POTETER:

  • Kok Småpotene i kraftig saltet vann, gjerne 700 gram salt til 1 liter vann.
  • Kok i ca 10 minutter. Hell vannet av når potetene er ferdige.
  • Legg de utover et fat slik at de får dampet seg tørre.
  • Servér med smør, rømme, gressløk, rosmarin eller det tilbehør du liker best.

Squash og poteter med ost og urter

4 personer

DETTE TRENGER DU:

  • 4 stk poteter
  • 1 stk squash
  • 4 ss smør
  • 150 gr revet Jarlsberg eller annen ost
  • 0,5 dl frisk finhakket timian eller andre urter

SLIK GJØR DU:

  • Varm opp stekeovnen til 200 grader
  • Vask og skjær poteter i tynne skiver. Hvis du ikke har squash, kan du bare bruke poteter. Squash skjæres også i tynne skriver.
  • Legg potet- og squashskivene i ring litt på hverandre i formen. Pensle med smeltet smør, dryss over ost og urter og stek i ovnen i 20-30 min.

Poteter som ville redde verden fra sulten

Poteter

Artikkel skrevet av Laura Gray 8 september 2009.

For tre uker siden kom faren min fra USA på sitt første besøk til Norge, og et høydepunkt var egentlig potetene på Øverland Gård. Han synes det var svært gøy å grave opp jordeplene med en spadegreip. Han gledet seg over skattejakten, ristet jord fra skitne knoller som han elsker å spise. Men det hadde også en spesiell betydning for ham. Hans foreldrene, besteforeldrene og slekten var potetbønder i Irland over mange hundre år.

Som i gamle Norge, og mange utviklingsland i dag, ble poteten avgjørende for eksistensen for familien hans før de flyttet til USA i 1930. Denne utrolig fruktbare planten forsynte over 80 prosent av kaloriene de spiste og den var viktig i kampen mot sulten. Poteter regnes som den mest produktive veksten i verden, og produserer flere kalorier per dekar enn mais, ris eller hvete. I tillegg er den næringsrik med C-vitamin som forebygger skjørbuk. Poteter innholder betydelig protein, den er lett å dyrke og høste uten spesialutstyr (som korn trenger) og kan tilpasses ulike økosystemer fra kaldt høyfjell med karrig jord tilvarmt lavland.

Med tanke på alle fordelene, er det forståelig at prester og humanitære organisasjoner har fremmet poteter i fattige land rundt i verden. Da spanjolene brakte poteter tilbake fra Den Nye Verden på 1500-tallet, fikk den en kjølig mottakelse. Men unge, ivrige og entusiastiske prester så etter hvert plantens potensial. Da poteter kom til Norge på 1700-tallet var det de geistlige som prekte om det fra prekestolen, skrev de første lærebøker om planten og lærte det norske folket både å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som en viktig matvare som kunne berge befolkningen.

Dette potetkorstoget forsetter i dag. Siden verdens befolkning er forventet å øke med 100 millioner mennesker hvert år de neste to tiårene, anbefaler FN potetdyrkning som et botemiddel. Potetforbruket er på vei opp i land i sør fra India til Afrika. Men ikke i Norge og USA.

”Er det alt vi høster for hele uka?” spurte faren min. ”Det ville neppe forsyne en mann for en middag i slekten min. Vet du at bestemora di aldri kjøpt mindre enn en tikilos pose med poteter da jeg var ung?”

”Ja,” svarte jeg. Det er annerledes i dag. For å spise så mange poteter må man har tungt fysisk arbeid, og ikke en kontorjobb. Mannen min og jeg spiser noen poteter noen ganger i uken med mangfoldig grønnsaker og salat fra gården, og lite kjøtt. Også spiser vi lettere matvarer fra hele verden. Men, det er heldig at vi egentlig liker poteter. Hvis vi skulle leve helt bærekraftig, fra bare lokalmat, eller det man kan dyrke seg selve, ville vi sikkert spise mange mange mange flere poteter.