ForsidenKalenderOppskrifterLinkerDokumenterBilder
(Innlegg i Bloggen legges inn fortløpende. Så er det et innlegg du ikke finner, søk etter det litt lenger nede på høyre side).

Viser arkivet for stikkord saft

Rabarbrasaft

Teksten er levert av Tine Greve
 
DETTE TRENGER DU:

  • 3 kg rabarbra i biter
  • 1 1/2 kg. sukker, gjerne økologisk rørsukker
  • 75 g. sitronsyre
  • 3 l. kokende vann
     

SLIK GJØR DU:

Ha rabarbra, sukker og sitronsyre i en stor bolle eller kjele. Hell over kokende vann. Rør til alt sukkeret er oppløst. La det trekke i kjøleskapet i 3-4 dager, rør om daglig. Siles gjennom et klede (gl. tøybleie eller glasshåndklede) og helles på kokte flasker. Holdbart i 2-3 mdr. i kjøleskap. Kan også fryses i plastflasker og har da opp til 1 års holdbarhet.
 

Safting og sylting

artikkel levert av Sofie Railo
I følge tall fra et NRK program fra 2005 råtner det bort bær i Norge for 7 milliarder kroner hvert år. Presise tall er i denne sammenhengen ikke så viktig, det er uansett en god illustrasjon på hvor rik våre omgivelser er. Og ikke bare i penger, men også i mangfold, kvalitet og smaks- og nytteverdi.

I følge tall fra et NRK program fra 2005 råtner det bort bær i Norge for 7 milliarder kroner hvert år. Nøyaktig hva de kaller bær, hvilke tall de har lagt til grunn osv. har jeg ikke kunnet kontrollere. Dessutene er det jo en stund siden disse tallene ble presantert. Men jeg tviler på at tallene har minsket noe særlig. Presise tall er i denne sammenhengen heller ikke så viktig, det er uansett en god illustrasjon på hvor rik våre omgivelser er. Og ikke bare i penger, men også i mangfold, kvalitet og smaks- og nytteverdi. Hvis bær alene kan gi summer på 7 milliarder, tenk dere hvor mye som også finnes i ubenyttede verdier av frukt, sopp og andre nyttevekster i våre nærmiljøer….

I tillegg kommer uttrykket selvlaget er vellaget. Du vet hva som finnes i maten, du har minnene om turer i skog og mark og selvlaget syltetøy, saft og annet kan gi mange sommerminner og gleder utover høsten og vinteren. Mulighetene for variasjoner i smak og utføring er uendelige. Her håper jeg å kunne gi dere noen tips og råd som gir inspirasjon til å prøve noen gamle og nye måter å nyte våre omgivelser på. Kos dere!

Når man holder på med mat er det en selvfølge å ha god hygiene. Dette gjelder ikke minst når man lager mat som skal tåle lang oppbevaring. Ta bort råvarer av dårlig kvalitet. Vask bort skitt eller støv dersom det er nødvendig, og vær nøye med å rengjøre glass og flasker som skal brukes til lagring. Skum alltid bort det som flyter opp under koking, for dette gir grobunn for muggsopp og baktereier som kan ødelegge kvaliteten.

Hvis du heller ferdig vare på glass som er varmet opp i stekovn (ca 150 grader eller i kokvarmt vann) og skrur lokket godt igjen er det faktisk ganske lett å få til vakum. Da kan man oppbevare maten i lang tid også uten å bruke plassen i fryseren. Helst bør slike glass oppbevares tørt, mørkt og litt kjølig, men jeg har av plasshensyn lagret glassene opptil 2 år på hyller i kjøkkenet mitt uten problemer (men fargen blir litt blassere). Fyll glassene godt opp til kanten, tørk av søl på utsiden og skru lokket tett igjen. La glasset stå på hodet over natten. Da bør det ha blitt vakum. Nymotens syltetøyglass har det lille punktet på lokket som gjør det enkelt å sjekke. Norgesglassene kan man sjekke ved å løsne på hempen eller ringen hvis man er usikker.

Saft
Til saft bør man bruke godt modne bær, for de er nesten sprekkeferdig av deilig væske og smak og næringsstoffer har fått tid til å utvikle seg til sitt beste. Bær som skal brukes til saft trenger ikke å finrenses for kvister og blader. Men vær nøye med å ta bort råtne/ødelagte bær, fremmedlegemeer som snegler eller andre planter og det værste av kvist og kvast. Det finnes tre hovedmåter å lage saft på. Dampkoking, koking og råsafting. Hvis du har tilgang på en dampkoker er det den enkleste og mest effektive måten å safte på. (Har du ikke en selv kan du jo høre med slekta, det er utrolig mange dampkokere som støver ned på loft og i kjellere rundt omkring, eller sjekk ut loppemarkeder. Nye fåes også kjøpt på internett). Her kan man fylle bær, krydder og sukker lagvis i kokeren og tappe saften direkte på flaskene. Jeg foretrekker likevell å dampe bærene for seg selv og koke opp saften i en kasserolle etterpå for da har jeg bedre kontroll på smaken av krydder og sukker.

Har du ikke en dampkoker kan du ha bærene i en kjele og tilsette litt vann (ca 3-4 dl pr kilo bær) og koke dette til bærene har blitt blasse og sluppet det meste av saften sin. Det peneste resultatet er om du koker bærene forsiktig så de ikke sprekker, da blir saften grumsete. Sil bærene gjennom et sileklede. Du kan enten kjøpe egne saftsil (de samme som brukes til vinlaging) eller du kan ha et (kjøkken)håndkle i en pastasil, det funker også. Vri silekledet opp i varmt vann først. La bærene renne av, gjerne over natten. Ikke press bærene for da blir saften grumsete. Kok den avrente saften opp i en kasserolle med sukker og eventuelle krydder og hell saften på varme, rene flasker ved hjelp av en trakt. Skru godt igjen korken eller bruk en vinkorkemaskin.

Råsafting har kortere holdbarhet enn kokt saft og bør bare nytes på sommeren, men smaken er frisk og fin. Skyll og knus bærene i en skål. Hell over sukkerlake og litt sitronsyre og sett bollen i kjøleskapet til neste dag. Sil gjennom et sileklede og nyt den. Råsafting er også en god måte å lage saft av blomster på som Mjødurt og Svarthyll f.eks. men de trenger ca en uke i kjøleskapet før de siles av, rør hver dag.

Alle saftige bær kan brukes til saft. Og det er ingenting i veien for å blande flere bærtyper. Istede for bare blåbærsaft, kan du jo prøve skogsbær saft? Og er du så heldig å ha et bringebærkratt bak huset finnes det ingenting bedre enn bringebærsaft. Prøv også å bytte ut vanlig sukker med brunsukker det gir en litt annen smak.

En annen variant er Toddy. En krydret varm drikk til hustrige høstkvelder. Lag saft av bærene som over, men kok med masse krydder. Dropp gjerne en del av sukkeret og erstatt det med en skje honning rett i koppen når den drikkes istede. Dersom du ønsker det kan hele eller deler av vannet erstattes med vin, cider eller eplesaft når du tilbereder den. Forsøk f.eks. rognebærtoddy eller kreklingtoddy med kanel, stjerneanis, ingefær og nellik.

Gele
Man kan lage gele av mange typer bær og frukt. Det er balansen mellom sukker, syre og pektin i bærene/frukten som avgjør hvor stiv geleen blir. Det varierer veldig mellom bærtypene hvor mye pektin de inneholder. Dessuten er det mer pektin i bærene når de er minst modne. Overmodne bær har sjelden noe særlig pektininnhold og vil derfor ha større problem med å stivne som gele. En del oppskrifter sier at man må være veldig nøye med å måle opp mengdene når man lager gele. Dette er jeg uenig i siden det varierer hvor modne bærene/frukten er. Prøv deg frem. Lag geleen som beskrevet nedenfor og la den stå på glass i et par dager. Dersom geleen ikke er stiv da er det bare å koke den opp igjen med litt mer pektin eller sukker. Dette er desverre ingen eksakt vitenskap. Men man kan øke sjansene for et vellykket resultat på første forsøk ved å ta gele prøven. Det finnes flere varianter av denne, men jeg foretrekker å legge et fat i fryseren en stund slik at det er orntlig kaldt. Når jeg tror geleen er ferdig heller jeg litt av saften på fatet og lar det vente et par minutter før jeg trekker en skje gjennom laken. Hvis det tar litt tid før saften flyter sammen igjen er geleen ferdig.

Blåbær har mye mindre pektin enn mange andre bærtyper. Altså burde det vært vanskelig å få til blåbærgele. Men i dagens verden kan det meste kjøpes på butikken. Certo har i flere år solgt små grønne flasker med flytende pektin. Høsten 2007 gikk de istede over til pulver pektin ( i Sverige selges vistnok flaskene enda). Jeg har ikke selv prøvd pulvertypen, men hører fra andre at det kan være litt vanskeligere å få geleen stiv med denne, men alt lar seg ordne bare man bruker litt mer. Min erfaring er at blåbær faktisk er så god som gele at det er verdt å jukse litt.

Kok saft av bærene som beskrevet over. Kok opp blåbærsaften med sukker og eventuelle krydder (kanelstang, stjerneanis eller nellikspiker f.eks). Dette er avhengig av egen smak. Tilsett pektin og la det koke med. Ta geleprøven underveis, la geleen hvile litt før du heller den på små, rene, varme glass, skru hardt igjen og sett dem opp ned.

Andre bær som egner seg til gele er bl.a. rognebær, tranebær og svartsurbær (aronia), men disse trenger en frostnatt (eller en tur i fryseren) for å bryte ned noen av bitterstoffene først. Også tyttebær, krekkling og teiebær er gode alternativer.Noen liker å blande inn epler i disse gelene for epler har mye pektin. En annen smaksvariant er å tilsette en liten skvett cognac….

Syltetøy/marmelade:
Syltetøy lager man på nesten samme måte som gele, men gjerne av bær som er litt mer modne. Da er det mindre pektin i bærene og mer smak. Rens bærene, ha dem i en stor kjele og kok bærene til de ramler sammen. Smak deg frem til balansen mellom bær/sukker/andre tilsetninger. Ta geleprøven for å finne ut om syltetøyet stivner litt. Det er ikke moro å bruke brødskiva som sil. Selvfølgelig kan man lage vanlig tyttebærsyltetøy, men jeg synes det gjør seg med litt nellikspiker i for å få en mer spennende smak. Bringebær og lime er en flott kombinasjon, det samme med bjørnebær og sitron eller tranebær og appelsin. Eller hva med bringebær og vanilje? Du kan også blande flere bærtyper, eller tilsett gjerne valnøtter eller ingefær i syltetøyet om du liker det. Variasjon i søtningsmiddel gir også stor forskjell i smak. Sukker er standard, men hva med å bruke honning eller brunsukker istede?

Chutney:
Chutney er undervurdert i det norske kjøkken. Men det gjør seg virkelig med en krydret, litt syrlig smak til mange middagsretter. Gjerne med en søt gele som motsats. Chutney kan lages av både bær, frukt og sopp. Det som kjennetegner chutneyen er at den lages med mye krydder og eddik. For noen år siden fikk jeg denne oppskriften på blåbærchutney av noen (dessverre kjenner jeg ikke til opprinnelsen og kan hedre riktig vedkommende). Jeg synes den er så god at det er verdt å prøve den.
1 liter blåbær, 1 stor finhakket rødløk, 1 presset hvitløksfedd, 1-1,5 dl sukker, 3 dl god vineddik/eplecideredik, 1 tynt oppskåret sitron, ½ ts malt nellik, 1 ts malt ingefær, 1 ts malt kanel. Alt blandes og koker til blandingen tykner, minst ½ time. Rør så det ikke svir seg. Hell på små varme glass og lukk godt. Oppbevares ca 2 måneder før bruk.

Olje/eddik:
Bær kan oså legges på olje eller eddik for å gi en ekstra smak på middagen. Arne Brimi bruker ofte vineddik med bringebærsmak. Mens jeg ikke kan lage en viltmiddag uten granskudd og einebærolje. Legg bær på en krukke hell over en olje eller eddik mild på smak (raps, druekjerne eller solsikkeolje eller hvitvin eller eplecidereddik) La trekke i 3-4 uker før du siler av gjennom en sileduk. Og vips så har du en nydelig smaksetter til neste viltmiddag. Svarthyllbær fungerer også fint til olje og eddik.

Kilder: Grønn glede, NRK 06.09.05